Marius på tur i Sørskogbygda med sin nye fine slede!

Vi ønsker alle våre nære og kjære et spennende og innholdsrikt 2017! I Sørskogbygda trenes det hunder av både store og små hundekjørere. Snøen har festet grepet om løypene, slik at Marius og Bjørnar har hatt mulighet for å nyte sledeturer siden 1. november.

Marius fått en ny slede i 2017 og er så stolt som bare en liten hundekjører kan bli når han cruiser avgårde i Sørskogbygdas dype skoger sammen med pappa.  Sannsynligheten for at han blir å se i løpssporet også i år er sterkt tilstede!

Marius i sitt aller første løp med Cruella og Minda foran sleden. Foto: En skikkelig stolt pappa – Bjørnar Andersen

Pappa Bjørnar har såvidt rukket å komme seg hjem fra Finnmark og parkere løpsleden for godt før sønnen Marius (8 år) annonserer at han vil kjøre løp. I dag stilte de i Svatsumløpet sammen. Marius hadde Huskyvallens Cruella og Kynndalens Minda foran sleden sin. Pappa Bjørnar stilte opp som handler på egen slede med 6 hunder.

Løpet har start og målgang på Værskei i Vestre Gausdal.  Løypa følger deler av maratontraseen gjennom Gausdal Vestfjell og ned til Svatsum i Vestre Gausdal, for målgang for 38 km-klassen og sjekkpunkt og fire timer hvile, før retur samme vei for 72 km-klassen. Sjekkpunktet ligger midt i Øvre Svatsum sentrum.

Kjørerne kan velge mellom to klasser; 6-8-spann og fristil, og to distanser; 72 km og 38 km. I tillegg har løpet en juniorklasse. Til tross for sin unge alder droppet Marius juniorklassen og gikk rett på den lengste distansen (72 km) med innlagt sjekkpunkt med sitt 2-spann (!) Og plasseringen? Det ble 9 plass av 22 startende i denne klassen!  Gratulerer med debuten Marius!

Løpsleden er parkert. Foto: Elisabeth Bergquist

Bjørnar er tilbake hos familien på småbruket i Sørskogbygda. Han er litt medtatt, og trenger nok litt tid på å fordøye at egoet har fått seg en skikkelig trøkk, igjen. I hundegården utenfor kjøkkenvinduet står det et blodtrimma hundespann som kunne fullført 100-mila i Finnmark uten å blunke. Han ville så gjerne til mål denne gangen. ALLE  ville se ham over målstreken i Alta denne gangen. Vi visste hvor mye det betydde. Han ønsket å sette et verdig punktum på sin egen løpskarrière 12 år etter at han kjørte inn til seier, i det samme løpet, på den samme distansen.

Denne sesongen har Bjørnar og Ola Martinsen jobbet i team om kennelen og hundene. Det har vært en god løsning for dem begge to. Hundene har levert hele veien, på trening og på løp. Sjefen sjøl – har omsider innsett at viljen hans er mye sterkere enn evnen, og det holder ikke på løp. Helsen hans er viktigere og han må ta vare på seg selv. Heldigvis har han en lang og flott merittliste å se tilbake på.

Den massive støtten og omtanken hundekjørermiljøet viser Bjørnar i dag, den betyr mye. Han takker for hilsninger fra både kjente og ukjente. Vi har tatt oss friheten til å publisere en hilsen på hans Facebookside fra et medlem i Oslomarka Trekkhundklubb som har fulgt Bjørnar i mange år, Karine Nigar Aarskog:  Kjære Bjørnar! Takk for alle de fantastiske øyeblikkene du har gitt oss, all spenningen og alle minnene fra en imponerende hundekjørerkarriere! Det du gjorde i Iditarod i 2005 vil for alltid stå som en av de mest utrolige prestasjonene noen har gjort i et langdistanseløp. Jeg er privilegert som fikk være der og oppleve det. Vemodig at du gir deg, men livet kan heldigvis by på mye annet fint også! Karine var sterkt medvirkende i produksjonen av NRK dokumentaren om Bjørnar, “Danser med Huskyer”. 

Bjørnar har vokst opp med hund og i hundekjørermiljøet, han har siden tidlig alder hengt etter en og flere hunder, både på ski og på sleden. Tiden fremover skal han bruke på å lære opp et par juniorkjørere i Sørskogbygda, med et knakende bra hundespann!