Masi

Masi (1997 – 2012) er stammor i Kynndalen Huskie, og mange av hundene i kennelen er avkom etter henne. Hun var en fantastisk tispe som ble pensjonist i 2007. Som pensjonist så levde hun et rolig og bedagelig liv både ute i kennelen, eller inne sammen med familien. Masi har vært med på alle de store langdistanse løpene og er en helt suveren leder. En hund man kunne stole på 100%, uansett vær og føreforhold. Hun har gitt mange svært gode avkom som Bjørnar har stor glede av i dag. Masi fullførte 3 x Finnmarksløp (FL-1000), 6 x Femundløp (F-600), 2 x Norgesmester langdistanse og 2 x Iditarod og flere andre kortere løp.

Kynndalen Huskies stammor, Masi

Masi – Stammor i Kynndalen Huskie


Historien om Masi, ført i pennen av Bjørnar :

Masi kom til meg tidlig på våren året 1997, 4 måneder gammel. Hun var den 7. ende hunden jeg kjøpte. Lite visste jeg hva den dama skulle komme til å bety for meg den gangen. Bilturen hjem ble alt annet enn forventet, Masi tisset i hele setet i bilen!

Vinteren 1999 bestemte jeg meg for å kjøre det korte Femundløpet, med unghunder fra Robert som var født samme året som Masi. Under treningen denne sesongen hadde Masi utpekt seg som et solid lederemne, og i dette løpet, som unghund, innfridde hun alle mine forventninger. Hun fikk oppgaven i å lede spannet fra start til mål. Vi kjørte inn en 3. plass i NM i 8-spanns klassen.

Senere samme vinter ble Masi utlånt til Robert for å kjøre det lange Finnmarksløpet. Robert klarte i tillegg til seier i løpet, å få en tjuvparring mellom Masi og Takk mens de var i Finnmark! Masi’s første kull kom til verden på forsommeren i 1999. Valpene i dette kullet er blandt annet våre kjente SAS, Braathen, Widerøe, Jervi og Sabena 1. Alle disse hundene ble nøkkelhunder for videre satsing framover!

Vi har alltid hatt et spesielt bånd, Masi og jeg. Hun gjorde alt jeg ba om selvom været var skikkelig dårlig, det var brøyting, stiv kuling og vanskelige forhold, som i Femund 2003, hvor jeg vant løpet. Her hadde flere spann problemer og kom seg ikke over fjellet, jeg lå først i sporet, med Masi i led som tok ansvar, hun tauet hele ”butikken”over fjellet og inn til seier!

I både 2003 og 2004 kjørte jeg B-spannet i Team Norway med Masi som hovedleder. Det skulle vise seg at Masi hevet spannet såpass mye at både Kjetil og Robert med A-spann ble slått!

2004 sesongen kom og jeg vant Finnmarksløpet med en tjuvparring i sporet mellom Masi og Svarten. Resultatet av denne hyrdestunden er de beryktede 4 M`ene: Marius, Max, Maja og Mai. De ble etterhvert mine fire beste lederhunder, og som utgjør stammen i spannet mitt. De har bl.a Iditarod og Finnmarksløpet FL1000 på merittlista. Det var igjen Masi sin ”skyld” at det ble 1.plass!

På sine eldre dager stilte Masi mer enn gjerne opp som både barnevakt og lekekamerat for Marius.

Da jeg skulle kjøre Iditarod for første gang i 2005, følte jeg at jeg kunne kjøre hundespann til månen og tilbake bare Masi var med. Masi var hovedleder under hele løpet og det ble en 4.plass og beste førstegangskjører. Da vi nærmet oss kysten ved Bearingshavet opplevde vi et forferdelig vær og umenneskelige forhold. For å gjøre en lang historie kort: hadde det ikke vært for Masi så hadde jeg stått der enda!

Masi fikk sitt siste kull i 2006, Banshee, Bindi, Bruin, Vinter og Bali. Disse hundene har også levert til forventningene og er høyt meritterte hunder.

Når man ønsker å være på toppen i løpskjøring trenger man nøkkelhunder som tar ansvar. Masi innehar definitivt tittelen nøkkelhund! Hun har vært en spesiell hund for meg siden jeg hentet henne 4 måneder gammel, hun har gjort alt for meg, og båndene var der fra første stund. Jeg har uendelig mange historier fra våre år sammen , men det ville blitt en hel bok.

 

Masi går nå i sitt 14. år (2010) og fungerer som mentor for valper og unghunder i kennelen, i tillegg til å være vår familiehund. Hun er mor eller bestemor til alle de beste hundene jeg har, hun har også blodslinjer i mange av de beste spannene i Norge.

Bjørnar og Masi, sommeren 2010. Det var et sterkt bånd mellom disse to.

Bjørnar og Masi, sommeren 2010. Det var et sterkt bånd mellom disse to.

Jeg som hundekjører har vært priviligert som har hatt muligheten til å eie, og å kjøre en hund som Masi.

Takk for alle de fine årene vi fikk sammen,

– Bjørnar –

Kommentarer er stengt.