Bjørnar ringer fra Røros i dag og forteller om det siste døgnet i årets Femundløp. Han er uthvilt og i godt humør. Men situasjonen var en helt annen for 12 timer siden. “Ole” hadde pustet han og spannet litt i nakken på strekningen fra Drevsjø, men det var ubetydelig mot det som skulle komme på den neste etappen.
Han kjørte ut fra Søvollen med 11 hunder etter å gjennomført sin obligatoriske 8-timers hvile . Mia ble satt igjen da hun hadde vist antydninger til en litt mør skulder. De resterende 11 var pigge og fine og hadde både spist og hvilt godt. Han visste allerede da han forlot sjekkpunktet at dette kom til å bli en tøff etappe.
Ikke lenge etter at de hadde kommet seg ut på sporet i den neste etappen begynte det virkelig å blåse opp. Bjørnar beskriver været som et reint helvete. Det er lenge siden jeg har vært ute i så dårlig vær! Vi kjørte inn i en hvit vegg med kastevinder og fokkskavler. Sleden veltet flere ganger og det var noen skikkelig krevende timer. På spørsmål om han var redd er svaret; Ja jeg var redd, men visste at jeg måtte holde hodet kaldt og komme meg gjennom dette. I løpet av de 7-8 milene fra Søvollen så jeg ikke ikke hundene foran sleden på noe tidspunkt og når jeg strakk ut hånden foran meg kunne jeg bare skimte vottene mine. Vi var midt i en hvit vegg hele veien!
Etterhvert som Bjørnar og spannet nærmet seg Tynset så begynte det å samle seg opp med kjørere i sporet og det gikk etterhvert over til kolonnekjøring. Med bakgrunn i hva de hadde vært igjennom i mange timer besluttet alle å søke ly i området ved Tynset. Hundene kunne fint ha fortsatt opp til Orkelbogen, men alle var enige, det var for krevende å fortsette å brøyte spor videre når de hadde kjempet mot naturkreftene i så mange timer allerede.
Bygningen de la seg til ved lå direkte ved løypa og valget ble enkelt. Etterhvert dukket det opp en ansatt fra vaktselskapet som gjestfritt oppga koden til døren, slik at de 12-13 hundekjørerne som hadde lagt seg til i le for ‘Ole’ kunne få komme inn i varmen. Her var det både muligheter for å lage seg mat og kaffe. Med seg i sleden hadde de tørre klær og mat til både seg selv og hundene. Bjørnar forteller at den ufrivillige overnattingen ble veldig hyggelig med så mange kjørere samlet.
Alt løpsledelsen besluttet å stoppe løpet i år er en avgjørelse som kjørerne stiller seg bak. Når det det er umulig for brøytemannskaper å holde veier oppe for handlerbiler, løypekjørere blir sittende fast ute på fjellet og hundekjørerne må baske seg gjennom storm og uvær så var dette det eneste riktige. Men Bjørnar konkluderer med følgende: Det var veldig god trening for hundene, det er ikke ofte vi får så dårlig vær på treningsturene våre!
Nå er det obligatorisk debriefing for alle kjørere på Røros kl. 12.00. Vi oppdaterer en status etter denne senere i kveld.